Fri rognebærene for kvister, og legg dem i saftkokeren. Ta gjerne med noen umodne epler for å øke pektininnholdet. Jeg kokte med noen japanske kveder. De er stappfulle av pektin.
Når bærene har saftet seg ferdig, tøm saften fra saftkokeren i en stor kaserolle og kok opp. Ha sukker i. Kok til det det blir gele. Ta geleprøve underveis.
Rognebær er såpass bitre at en liter sukker pr liter saft bruker å være greit. Den beste måten er å smake og ha sukker oppi etter smak. Geleprøve tas på følgende måte: ta en skje av sukkersafteen på et fat som du setter i kløleskapet til den blir kald. Da drar du en skje gjennom, og hvis geleen skrukker seg, er geleen ferdig. Skum godt, og så kan geleen has på rene, sterile glass med ditto lokk. Pass på at kanten er helt ren når du tar på lokket. Hvi s geleen ikke er ferdig, kok litt lenger. Ta ny geleprøve. Osv...
Geleen får en nydelig dyp rød farge. Det er ellers lurt å legge bærene i fryseren et døgn før du lager gele av dem. Da blir geleen mindre bitter. Eller du kan vente med høstingen til etter første frosnatt.
Jeg prøvde begge deler. Gele av bær som ikke har vært frosset er MYE bitrere enn de som har vært frosset. Så blir det smak og behag.