Biene lokkast av sola, men ups! Så kaldt! Dei flyg nokre meter og lammast av kulda, og endar si livsferd på kald og kvit snø. Men inni kuba, ligg dei andre biene, og midt mellom dei; dronninga, og dei ventar og ventar på at endeleg ein dag skal ei speidarbi kome levande att frå sine undersøkelsar, og vifte med vengane og seie, - det er vår! Undertida nyt me vinteren, me som toler han!
Etter å ha gravd fram bålfatet måtte jammen øksa fram. Heile fatet var bunnfrose, heilt opp til kanten. Det var ein storjobb, viste det seg. Starta med ei lita hakke, men gjekk fort over til øks og til slutt spett. Men så vart det bål. Og no er det klart for pølsesteiking i ein vinterferie med snø og knallvèr. I Bergen!!!
Tenk at dette er heime hjå oss, i Bergen! Å hildrande du!
Hvis tro kan flytte fjell....kan vel jeg flytte steinhaugen bak huset, og det på en dag, hvis jeg tror på det. Og vi skal bygge uthus, og akkurat der det er best å plassere det, der ligger en diger steinhaug. Den har ligget der siden tomta til huset her ble sprengt ut i 1963. Siden vi ikke har vei, og det dermed ikke er mulig å få maskiner og kjøretøy inn her, har den bare blitt liggende. Ikke fint. Ikke trivelig. Men etterhvert har vi vent oss til den. Men i går tenkte jeg, at nå, nå skulle haugen vekk. I morgen den dag! Etter å ringt gubben som er på Sørlandet med ungene, og fått hans samtykke i ny plassering av uthuset, var planen klar. I morgen. Og siden dette var i går, er jo naturlig nok i morgen i dag, dagen er over, og er så steinhaugen vekk? Å ja da, det er den! I ni harde timer har jeg holdt på, og har vel flyttet en masse som omregnet til elefanter, må bli minst to. For å bevise sannhetsgehalten i denne historien, bruker jeg før- og etterbilder. Så bare se! Her er steinhaugen der den ikke burde være, nemlig der vi vil ha uthuset vårt.
Og ni timer etter at jeg begynte, var den en helt annet sted, 30 meter unna sånn omtrent. Etter ca tre timer begynte ryggen å si au, og på slutten skrek den! Men verre enn elefantene er knotten! Småregn, varmt og svett menneskekropp er gode forhold for knotten! Nesten uutholdelig og til å bli fullstendig gal av! Men steinhaugen ble flyttet, åkke som!
Og under kan man se hvordan det nå er der haugen var før. Så godt som klargjort for bygging. Kompostbingen må også få ny plass, men den er full og må tømmes først. Og "steintrappen" må nok forbedres en smule. I morgen er atter en dag...
Uansett, en sånn dag med hardt steinarbeid kan kun avsluttes med litt lett brodering...
Gjennomtrekk er skumle greier. Dører som tenderer til å smelle hardt igjen og små barn og dyr er en kombinasjon som får de mest uredde mødre og fedre til å bli mer enn engstelige. På fine sommerdager er man sælig utsatt for dette skumle fenomenet. Folk og dyr springer ot og inn og børene blir stående åpne. Helt til de smeller i og vi får hjertet i halsen. Det må straks sjekkes om familiens fingre og tær er uforkortet, og at den lille hunden fortsatt er i live. Man prøver å sette ting mellom karmen og døren, men som stadig forsvinner, og man formaner og formaner. Hunden ser dumt på meg.- "Hva er det hun mener? Sint? Godbit? Skal jeg være inne? Ute? Hva vil hun, egentlig? "ovs. Slik kunne dagene gått dagene i evig bekymring. Men ikke i dette huset. Her i huset bor det nemlig en liten oppfinner. Som finner opp ting. Særlig ting som utrydder angst og bekymring. Så etter vi flyttet inn i dette huset, og innså hva trekken kunne føre til av farlige ting, satte jeg straks igang med å lage den perfekte lavteknologiske dørstopper. Den er laget av stoff, snor, to skruer; en med hempe og en med øye, og ris. Ris som i risotto. Jeg syr en pølse som jeg fyller med ris til den blir godt stappa. I hver ende av pølsa er en hempe. Den ene hempa brukes til å henge pølsa opp midt over døra, sånn at den henger ned over dørbladet. Den andre hempa festes til et snøre som først tres gjennom en øyeskru over og ved siden av døren, og siden ender i et lite lodd som henger ved siden av døren. Når man skal ut gjennom døren, drar man i loddet og holder det til døren nesten er lukket, og rispølsa faller ned igjen på andre siden av døren. Hvis man derimot bare åpner døren og stormer gjennom, faller pølsa ned mellom døren og karmen, og stopper døren stille og elegant når den kommer jagende i trekken. Enlekt og effektivt. Og mor og far kan slappe av. når det ikke er bruk for den henges den nederste hempa på øyeskruen ved siden av døren slik at hele pølsa blir hengende over døren hele tiden. Loddet kan jo være hva som helst, bare det har litt vekt, her er det et lite sirkustelt med ris i. Se på bildene for å skjønne prinsippet.
Hver lørdag vasker jeg huset. Grundig! Jeg er blandt dem (sic! For det da noen av oss, er det ikke?)som liker husarbeid. For meg er helgevask er terapi. Og god kroppsøving! Jeg bruker å starte med å sette på en vaskemaskin og vaske opp etter frokost (for hånd, vi har ikke oppvaskmaskin). Etter dette skifter jeg på sengene. Så rengjør jeg ovnen og tømmer asken, og så er det frem med støvsugeren. Siden jeg ikke er fullt så glad i støvsuging som det andre arbeidet, gjør ofte gubben min det. Han er skikkelig grundig i krokene og under sengene, så det er en lett match å vaske etterpå. Alle matter og tekstiler blir først tatt ut og ristet. Fin jobb for guttene. Jeg vasker også alle horisontale flater. Så må jeg vaske dører og skapdører og gå over kjøkkenstolene. Det blir mye skitt rundt omkring med aktive unger som flyr ut og inn, og mye kliss på grunn av relativt stort honningforbruk.
Når jeg skrev kresen i overskriften, var det ikke bare med tanke på reint i krokene, men mest på utstyret. Siden jeg nå engang liker husarbeid, er det ingen grunn til å ta lett på detaljene. Jeg gidder så visst ikke vaske huset med uestetisk utstyr. Røde plastbøtter med svart hank og denslags har ikke vært i bruk i dette huset. Å neida! Fint skal det være. Ingen grunn til ikke å gjøre jobben enda triveligere med fine vaskegreier, som fine bøtter og tuer. Og det er deilig å legge klesvaken i den fine vaskekorga Og så ta den med, sammen med tøyposen med de fine klypene og gå ut til verdens fineste tørkested; snorene mellom furuleggene i skogen bak huset. Ah! Helgevasken nytes gjerne med stille kontemplasjon, eller om humøret er krever noe annet, kan jo litt musikk, radio eller lydbok, gjøre det hele perfekt. God helgevask!
Jeg står ofte ute i timevis og fletter kranser og bygger reir, og kan bli virkelig kald til tross for at jeg et usannsynlig godt kledd. Når jeg blir for kald, går jeg inn og tar oppvasken jeg har spart til dette formålet. Etter å ha vasket opp i glovarmt vann i fulle uteklær, inkludert hjemmestrikket ullundertøy og gammel vadmelbukse fra Trøndelag, blir jeg varm helt inn, og er klar for noen timer til med stillestående utearbeid.
Og etterpå er det godt å komme inn til varmen og kosen i huset i skogen. Lage noe småkoselig eller strikke og ha det på G.
Venter på våren i vinduskarmen.
Venter på en vårlig dessert...
Uansett: Jula ble super.
Rømmegrøt etter nøttene( de tre til Askepott)
Og juletreet var litt større enn året før. Vi kjører miljøvennlig og bruker levende tre på rot, og når jula er over får det komme ut til plassen sin i hagen, gravd ned i potta si, for å vokse littegrann mer til neste jul. Osv osv.