Siden vi egentlig liker det oransje ulltrekket, ble det til at jeg sydde frakk til stolen i stedet. Vi har hatt stolen lenge, og den har hatt mange frakker, stadig nye faktisk, ettersom jeg forandrer paletten i heimen. Og det kommer aldri til å bli aktuelt å kvitte seg med stolen, uansett hvilket selskap den etterhvert havner i. Sønnen min og jeg fant den på en nattlig aketur, og dro den hjem på akebrettet. Det hadde ikke vært snø hele vinteren, og ikke vinteren før det heller. Det hadde vært 13 varmegrader på julaften, og alt kjentes feil. Som trønder i eksil i Bergen er det fullt mulig å bli rar av et slikt scenario. Så da det en februarkveld begynte å snø, og det utover mot natta hadde kommet mye snø, gikk jeg i kjelleren og drog fram akebrettet. Det regner nok vekk før det blir morgen, tenkte jeg realistisk nok, og gikk og vekket barnet mitt. "Beklager at jeg vekker det midt på svarte natta, men det er snø ute, og vi skal ake!" Så tok vi akebrettet og gikk vi ut i eventyrverden av snø. Siden det var natt, var det ingen biler, og vi akte i gatene. På vei hjem gikk vi forbi en container som så lovende ut. Og der fant vi stolen. Så basket vi den hjem på akebrettet. Så som dere skjønner, selv om den har selskap av to Eilersensofaer til over 40 000 stykket, er vi stadig like glad i den loslitte stolen med det flekkete trekket. Men nye frakker kan den få...
