Olli & Olliver

Det var en gang...

...som nå begynner å bli bra. Mangler bare nytt gulv. Også i trappa. Linoleum? Hitoriske fliser? Den som lever får se...

 Av en eller annen merkelig grunn, er det noen som har åpnet veggen mellom gangen og butikken i 1. etg. Dette ble en noe pussig gipsvegg med dør i, midt i det fineste gamle panelet. Hva gjør man med denslags? Siden det ville bli for dumt å sette opp ny panel, som kom til å være veldig ulik den gamle, gjorde vi noe helt annet. Vi fjernet derfor den "artige" strietapeten på gipsveggen, pusset den og TAPETSERTE! En rull var nok. Valget falt på en utgående tapet fra Laura Ashley. 100kr! +lim. Og den er rød! Ny branndør fra Swedoor, mellom oss og butikken, som er egen branncelle. De har fine branndører, tre med en kjerne av gips. Vi malte selv, og da ser de nesten ut som gamle dører.

Bildene unnder viser noe av veien til en ok gang. Det var ganske mye som måtte gjøres, uten å overdrive. det var mange rare hull i veggen, felter som hdde fått plater i stedet for panel, i tillegg til det hullet som vi laget selv, ved å fjerne pipen. Alle "hull" ble fikset av panel som vi har tatt fra andre steder i huset, der vi fjernet vegger.

Grønn panel i stedet for pipemur. Fire generasjoner dører. Inngangsdør fra 1700-tallet, kjellerdør fra 1800-tallet, finerdør fra 70-tallet og rød fyllingsdør fra 80-tallet.

 

 

 

Men altså, rødt og hvitt i gangen hos oss.

 

Liten kineser

 

Kjøpte en liten kineser på Ebay. Klarte ikke la være, han appellerte for sterk til min morsfølelse. Han var litt småsyk, og måtte stelles litt, strammes opp i leddene og denslags. Litt blek er han også, men det tror jeg må være en slags medfødt anemi, som bare må få være ubehandlet. Men ny buske og jakke måtte han jo få, og rød jakke er jo godt for de anemiske.

 

 

 

Ny yndling, og en god nummer to...

450 kroner kostet denne skjønnheten hos Husquarna i Bergen. Det er andre Singer av eldre modell jeg kjøper der. Dette er modell 338 produsert i 1964, den nærmer seg derfor de 50.  Jeg har ønsket meg denne modellen lenge, og jeg har hatt autosøk på finn i årevis. Så dukket den plutselig opp i en butikk veldig nær meg, og etter kjøpet kunne jeg bare bære den hjem. Den er i kjempefin stand, og ble solgt med garanti. Fargen er jo en fryd, og det er gjennomført, både ledning og kasse er også turkise. Instruksjonsboken manglet, men den har jeg for noen dollar lastet ned fra Ebay. O glede!

Det spesielle med denne og lignende modeller er at de har en aksling øverst på maskinen som bestemmer hvoden sømmen blir, når den ikke syr rettsøm. Under ser dere en sikksakkkam, som lager sikksakken i sømmen. Stilig. så kan du bytte kam og endre søm... Desverre har jeg bare sikksakk-kammen ennå, men jeg jobber med saken.

Huset er så lite at vi må tenke båt. Skip ohoi!

Master bedroom. ( Lol! ) Denne båten har kjølen i taket. Og har akkurat plass til markedets aller minste branndører.

Men ett stort rom har vi. Stue og kjøkken i ett. Høyt under taket er det også, noe som er sjelden for gamle, små Bergenshus. I dette rommet kan vi virkelig puste. Har ikke tatt noen gode interiørbilder ennå, men det kommer etter hvert, nå når jeg får bedre tid til tablådandering, fotografering og denslags.

Kjøkkenet mangler litt list i taket, vi må lage noen kopier, da det ble akkurat for lite av de gamle, som vi tok vare på og pusset opp. Vinduskarmene må males, men der må vi vente på våren. 

Undertiden, underveis...

 

Og så ble det jul i huset. Papiret på gulvet tok vi av lille julaften! 

320 kilo vedkomfyr på plass. Heist inn vinduet, sklidd inn på en kraftig drager og båret over gulvet. Da dette var gjort, kunne vi heise på plass vinduet og sette det tast igjen. Det er ikke akkurat en lett jobb å flytte inn i dette huset!

For å få sofaen, vedkomfyren og to store skap inn i 2. etasje, matte vi løsne og ta ut et vindu og vinsje dem inn. Gode venner hjelper til. Vedkomfyren veier 320 kilo. Da er det godt vi er lure, og har gode hjelpere.

Trerens. Se forskjellen. Etterpå lutet vi.

Kjøkkenet blir bygd på plassen av materialrester. 3 generasjoner i arbeid, Ollipappa, Olli og Ollisønn.

November

September. Stillaset har nettopp blitt fjernet. En av mange milepæler.

Sånn var det i august.

Joda, vi er i mål.

Siden jeg har jobbet helt usedvanlig mye siste året, til og med til å være meg (to hele årsverk på ett år), har jeg ikke kunnet ta meg så mye tid å produsere bloggposter. Særlig ikke nå i innspurten. Men nå sitter jeg altså her, i mitt lille hus, den gamle leiligheten er nedvasket og nøklene levert (hvilket er en lykke i seg selv), og skal oppdatere bloggen. Først må jeg si at jeg er så GLAD! Jeg er så glad at det er skummelt. Jeg er så glad for det lille huset, og alt vi har gjort, og så fint jeg synes det er blitt. Jeg er så snydens førnøyd ! Jeg er så glad at jeg kan ikke gå på do om natten uten å ta en gørglad, trippende gledesrunde i andre etasje.

Kjøkkenbenken, med litt dill-dalle.  Gult kan jammen være kult... (eller hva, Ingfrid?)

Sånn kan det altså gå. Plutsellig en dag, helt ut av det blå hadde vi kjøpt en utgammel, smuldrende, men sjarmerende rønne. Så tar vi opp lån og jobber som vanvittige i over ett år. I løpet av denne halsbrekkende tiden blir vi bare gladere og gladere. Vi jobber. Vi ler. Vi ler mer. Det er gøy å rehabilitere gamle husvrak.

Og mye rart har vi funnet i husets skulte hulrom. En dag kom en mumifisert rotte fram. Den var knusktørr og luktfri, og jeg lurte litt på om den faktisk var for god til å kaste. (Hvis noen lurer, så er fortsatt vårt eneste husdyr en hund. I tillegg til katten Findus, selvsagt, som er av den beskjelede sorten.) Men huset er altså ferdig, det vil si i den grad at det er helt flott å bo i. Noe snask er fortsatt igjen, som butikken, litt lister her og der, litt maling, spa-avdelignen i vår middelalderkjeller osv. Og det er jeg glad for. Vet ikke helt hva som hadde skjedd hvis vi var helt ferdige nå. Antiklimaks med raskt påfølgende depresjon, muligens. Men, som sagt, her er det pur glede. Nesten på grensen til galskap, faktisk. Sånn kan det altså gå, når man etter 7 lange år med mistrivsel, havner et sted man virkelig trives. Å hildrande du! Å HUSET!!!

 

Reparasjon av slitte vindusrammer...

 

 

Det ser ganske ille ut...
 
Men etter pussing og en omgang rå linolje går det greit å reparere. Etter å ha satt inn en bit tre (malmfuru),  har jeg fylt hulrom og sprekker med epoxy blandet med microfiber og sagflis. Etter det blir pusset ned og malt, vil reparasjonen bli usynlig, og sammen med alle de andre tiltakene vil det gamle vinduet bli nesten som nytt, og er klar for 100 nye år i Bergensværet.

  
 
Listen under vannbordet. Etter at generasjoner med maling er fjernet kommer de fine profilene frem igjen. Det gamle treet har en fantastisk kvalitet, og kan sikkert leve i 200 år til, hvis det blir riktig behanlet. Og det er akkurat de vi har planlagt...

Imens gutta jobber på taket...

holder vi på med andre ting. Som reparasjon av husets vinduer.  

 

All maling blir fjernet fra karmer, poster, lister, rammer, beslag, hengsler, spiker, kroker...

 

Alle metalldeler er hjemmesmidd, og her ligger de sortert i isbokser.

Her er all maling fjernet, først med varmluftspistol, så med kaustisk soda, så over i eddikbad og tilslutt i rå linojle. De er nå nesten som nye.

 

 

 

Vår fremtidige stue fungerer nå som vindusverksted. Høvelbenken er en ganske ramponert høvelbenk fra Ny Krohnborg skole, som nå er under total rehabilitering. Derfor ble høvelbenkene gitt bort. Jeg var litt seint ute, så de som var igjen var en smule shabby. Men vi har satt den i stand, og den har blitt en veldig god venn, og helt nødvendig hjelpemiddet til vindusreparasjon.
 
Vinduer i oljebad. Rå linolje har mikroskopiske molekyler (0,000005 mm) og trenger godt inn i treet. Det er godt for fust treverk.

 

Fint til 17.mai!

Etter at det lille huset har stått lenge med bare en tagget plate i stedet for dør og med manglende bunnsviller og lister og bord, er det vidunderlig å få inn døren igjen, og fått erstattet bord og sviller som manglet, og til og med malt. Vi har holdt på som gale. Nå mangler bare lister rundt butikkvinduet. Men vi må finne de riktige. Døren, som forøvrig en en meget pen dør, skal også skiftes ut så fort vi finner en god gammel en som passer huset bedre. Men det kommer til å ta tid, ikke mange slike i omløp. Undertiden får vi leve med den vi har.

Sånn har det vært en stund nå. Veldig godt å få en lang arbeidsdag med finvær i går. 

Gammelt og nytt blir brukt for å reparere...  

Finsnekring på hjørnet. Gubben er god til å få det til. Ingen ting som en handyman!

Gangen i endring

Har fjernet maling på gammelt panel og gamle dører. Den røde døren er en nyere dør som skal skiftes med en gammel dør som kles huset litt bedre. Det hvite er nytt panel, uten perle, det skal skiftes ut med panel vi har måttet ta ned et annet sted i huset. De står pent parkert ved siden av, for stadig å minne oss på at der er det nok en jobb å gjøre...  Så må alle flater pusses, før vi kan male. Nå lurer dere sikkert på hvorfor vi bruker tid på å fjerne maling, når vi skal mate likevel. Vel, det var så enormt tjukt med maling på alle flater, mangfoldige generasjoner, og til slutt fleste lag  med ekkel plastmaling, som var griset utover alle flater; vegger, dører karmer, taket ledninger, brytere, til og med på gulvet. Ungen fintfølelse hos maleren der nei. Så for å ha en sjanse for et godt resultat, måtte malingen av. Men det er mange timer med skrape og varmluftspistol. Og det blir nok like mange timer med pussing før vi endelig kan male. Jo, også er det taket...har begynt litt, men får sånn kink i nekken. Jeg får bygge meg et stillas å ligge i. Det kan jo bli riktig fint. 

Sånn så gangen ut før vi begynte å fjerne maling. Som dere ser er det en smal gang. Og her skal 6 mennesker henge klær og sette fra seg skoene. Forslag til smarte løsninger tas mot med takk!

 Å fjerne maling under trappen var rene sirkusnummeret! Helt uten HMS...