Biene lokkast av sola, men ups! Så kaldt! Dei flyg nokre meter og lammast av kulda, og endar si livsferd på kald og kvit snø. Men inni kuba, ligg dei andre biene, og midt mellom dei; dronninga, og dei ventar og ventar på at endeleg ein dag skal ei speidarbi kome levande att frå sine undersøkelsar, og vifte med vengane og seie, - det er vår! Undertida nyt me vinteren, me som toler han!
Honningen blinker i honningspøen(?) jeg fikk av en kollega som hadde vært i det store utland.
Og honningen blinker på brødskiva, og stemningen er god!
Min far, Edvard Reodor Felgen, har vært på besøk. Siden jeg ønsket meg en kraftig trillebår til å frakte tunge kuber i ulendt terreng, laget han en til meg. Eget design, selvfølgelig. Det er en prektig trillbår, og jeg er stolt som en hane. Skal male den når jeg får tid og godt vær.
Her er det bare å nyte detaljene.
Vet ikke hva denne dingsen heter, så jeg kaller den strammetrinser. Den bukler ståltråden som byggevoksen smaltes fast på i tavlene, slik at den blir stram og fin. Jeg har veldig sansen for den.
Til å smelte voksen fast på ståltråden bruker vi rett og slett laderen til en kaputt boremaskin. Har bare splittet endene. Billig og enkelt.
28. april etter jobb kjørte vi til Varaldsøy og hentet bikubene våre. Etter en lang biltur med summing i bilen kom vi frem til stien hjem. Siden vi gikk ut i fra at begge kubene var like tunge, tok jeg bare en på måfå.( Bunnbrett, yngelkasse, skattekasse, transportgitter, isolasjon, dekkbrett og tak. Og 20 tavler inni.). Det vil si; det var et helt styr og mye sjangling, før sekken med kuben var på plass på ryggen og stroppet fast. Sånn var det nå ellers for oss begge. En ekstra utfordring var det at det i tillegg til krevende forold på glatt og ulendt sti, var at det var midnatt, så vi måtte ha hodelykt. Som nevnt trodde vi kubene var like tunge omtrent. Det var de slett ikke, og gjett hvem som fikk den tunge kuben, den som var 30 kilo sånn omtrent? Det var den lille flisa! Det var ikke noe sympati å få heller, fra han med den lette kuben. Dette var da ikke noe tyngre enn han bar hver dag, mente han. Sta som et esel holdt jeg ut alle de glatte partiene, og de bratte kneikene, krumbøyd som ei gammel kjerring. Da jeg endelig kunne sette sekken fra meg var jeg helt pudding, og slengte meg ned i mosen ala Dæhli, og lå der å prustet og siklet og ville ikke bli meg hjem. "Bare gå du, jeg bare ligger her og hviler meg litt jeg..." Etter å ha blitt lokket med egg og bacon, ga jeg etter og så gikk jeg de siste metrene hjem på skjelvende bein. Neste morgen da vi skulle løfte kubene på plass på stativene kom det for en dag hvordan vektfordelingen hadde vært. Og det regnet sympati og beundring over den lille pingla med sjanglebeina. Rettferdighet skjer fyllest!! Og hvorom allting er; "mine" bier, er de sinteste (men veldig snille likevel), sterkeste og flinkeste. Vi har faktisk høstet to fulle honningtavler i den allerede. Vi satte på skattekasse nr 3 om kvelden 17. mai, og lørdag 23. mai i Hallo i ukentid, hentet vi to 5-kilos tavler med villapalhonning. Sukkeret vi hadde gitt dem for sikkerhets skyld, i tilfelle veldig dårlig vær, hadde de ikke rørt i denne kuben. Villapalhonning lukter blomster og er blank og strågul og smaker himmelsk!
Den nye skattekassen og dronninggitteret som vi satte på 17. mai og høstet to fulle honningtavler fra 23.mai. Vi satser på grått og brunt som farge på kubene. Satser på innvintring i de nye slik at vi kan pusse opp de gamle kassene i vinter. Kanskje trenger vi nye bunnbrett også. Bildet er tatt et lite oppgløtt i en ellers kald dag, så det er liten aktivitet ved kubene. Bare en bi på vei inn, ser det ut til...
Gubben og jeg har vært på Varaldsøy og hentet to bikuber med bifolk. De er nå vel plassert på et egnet sted i skogkantet og jobber som bare det. Så nå gleder vi oss til å følge med på alt som skjer i bisamfunnet og høste honning og ha på glass. Om en stund blir det altså honning fra Hjellestad til salgs. Kanskje til og med på denne bloggen. Og på bondens marked. Lurer på å ta den helt ut og stille i svart tutu med gul- og svartstripete underbukse under...?
Kubene er litt malingsslitt, men vi får skifte ut litt pø om pø. Hovedsaken er at biene trives, er friske og sertifiserte. Ah! Livet på landet!